Dette skal bli så godt.

Hei mine kjære lesere!.

Jeg ville bare si at jeg har vært lite aktiv her inne den siste tiden, og jeg prøver og jobbe med meg selv for og bli bedre.

Jeg har dessverre ligget rett ut nå i ca 4 uker når den kommende helgen vi har nå er over. Jeg har jo nevnt litt ting i forje innlegg som har gått bra. Alle møtene jeg hadde, de har gått overraskende bra. Jeg startet egentlig på ett tiltak på noe som hetet Grep.

Det har dessverre ikke gått så bra som jeg hadde håpet på, jeg klarte og møte opp i starten, men var der bare 3-4 dager, og nå skulle jeg flyttes opp til ett annet bygg som Grep har, det var en litt større plass, men det har jeg ikke klart.

Som nevnt over så har jeg ligget rett ut, mye fordi jeg har vært dårlig, men det som spiller mest inn er hodepinen min.

Nå har jeg endelig fått time til Nevrolog for utredning for og finne ut ossen type hodepine jeg sliter med i og med at jeg har hatt hodepine 24/7 i 7 år nå.

Men jeg måtte ringe inn i går på torsdag formiddag fordi jeg har begynt og få mer vondt enn hva jeg har til vanlig. Fikk først beskjed om at de har sendt brev i posten, men som vanlig er ikke det noe nytt at jeg ikke får posten min bestandig pga jeg også har co adresse. Da fikk jeg vite at jeg hadde time 8 juni, når jeg pratet med hun på telefon så fikk hun en avbestilling så da fikk jeg time 10 mai, men det har litt smertene jeg nå har også!. Så jeg gleder meg veldig til den timen.

 

En liten oppdatering i min hverdag.

Hei igjen:).

Jeg tenkte jeg skulle gi dere en liten oppdatering på ossen ting er nå.

Jeg skrev jo en liten liste over ting som jeg ventet på skulle skje.

Jeg ventet på CT/MR av nakken og hode, det er nå gjennomført, og bildene var fine, de fant ikke noe spesielt annet signalendring i hode og glidning i den ene nakkevirvelen, men det er vist helt ufarlig. Så da har jeg bestemt meg for og ikke kverne hode mitt noe mer på det.

Jeg var på sykehuset i går på time hos urilogen den timen gikk også veldig greit. Jeg hadde med meg en god venninne og det er noe jeg setter veldig pris på. De fant ingen ting der heller alt var helt fint, så den legen som undersøkte meg skal sende meg videre til en annen spesialist for og kjekke om jeg mangler noe hormon i kroppen som gjør at jeg er ekstremt tørst og har hyppig vannlating!. Så blir spennende og se om den spesialisten finner noe. Jeg fikk også beskjed om og foreslå utredning for diabetes med fastlegen, så jeg har bestilt lege time og skal ditt allerede til torsdag.

Men på den lege timen så skal vi først og fremst finne veien videre i forhold til hodepinen. Vi skal også ta tak i kostholde mitt og vekten min, i og med at jeg er litt overvektig! Men jeg tror det blir bra til slutt!.

Jeg har fått godkjent bo-veileder fra kommunen, og det er noe jeg setter pris på, vi har fått en god tone og det ser ut til at det kan bli ett bra samarbeid for mitt beste. Foreløbig så holder vi på og bli kjent og for å finne ut hva jeg har behov for av hjelp!. Jeg har jo også økonomisk verge fra kommunen, men jeg ser frem til høsten for da er jeg endelig gjeldsfri og ferdig med det rote! Kjenner det skal bli ekstremt godt og bli ferdig!.

Møtene som jeg skulle ha med:

  • Psykologen.
  • Nav.
  • Overlegen på dps.
  • Spesialist psykologen.

Det er noe som har gått veldig bra. Vi har ett veldig godt samarbeid og prøver og tilpasse og gjøre det som blir best for meg.

Nav har jo også sendt meg videre til ett tiltak som kalles for Grep, her nede, der har jeg akkurat startet, men så langt så trives jeg. Grunnen til at jeg har blitt henvist ditt det er for at vi skal kunne få tatt opp fag-prøva mi og klare den, men vi skal også finne det resterende arbeidsevnen min i og med at jeg må være ferdig avklart innen 2019 er over. Og det er litt med at jeg ikke får den behandlingen jeg først skulle få på dps. Så jeg er i grunn spent på hvordan ting er i slutten av det året her.

Men jeg tar en dag av gangen og gjør så godt jeg kan, noe mer får jeg dessverre ikke gjort.

Jeg har en støttende kjæreste og støttende venner og det er noe jeg setter pris på. Det er veldig godt og kunne ha noen personer rundt deg, når du lever en hverdag med psykisk helse!.

 

 

 

Når den beskjeden du skulle ønske ikke kom, kommer!.

Hei igjen.

Jeg hadde psykolog time i går og da kom det en beskjed, jeg aldri trodde skulle komme. Den behandlingen jeg skulle få, den blir nedlagt her i kommunen jeg bor. Det er utrolig trist og leit, jeg hadde gledet meg så masse til å starte behandlingen, og jeg var klar til og kjempe en kamp som aldri før!. Det får jeg dessverre ikke gjort lenger, ikke på samme måte som jeg håpet på. Nå blir det bare psykolog time som vanlig 1 gang i uka.

Men vi skal prøve og legge opp en plan, ett løp som gjør at jeg kan jobbe med meg selv, som jeg ville gjort i gruppe behandling, men det blir ikke på langt nær lik den type behandling jeg skulle få.

Dette gjør meg:

  • Irritert.
  • Forbanna.
  • Frustrert.
  • Trist.
  • Deprimert.

Det kverner tanker 24/7 på ossen det her skal gå og om jeg kommer til å klare det. Etter den beskjeden så raste alt innvendig og jeg følte at alt håp om å bli bedre var borte og den følelsen sitter jeg med enda, og jeg tror ikke den vill forsvinne med det første for og være helt ÆRLIG!.

Jeg har grått tårer under timen i går, når jeg kom hjem, kjente det rant noen tårer i ansiktet når jeg la meg for og sove i går kveld, og jeg kjenner enda at de bare vill presse seg ut øynene mine.

Jeg fikk også beskjed om at hvis jeg ikke klarer og jobbe hardt nok med meg selv eller at psykologen ser at den behandlingen vi skal legge opp ikke vill gi noe effekt, så blir jeg bare skrivd ut.

Den beskjeden der, den gjorde meg bare enda mer forbanna! Hvordan kan de sitte og si noe sånt?

Så nå tenker jeg og ta 1 dag av gangen, og håpe på at det vill ordne seg med tiden.

 

 

Når en du er glad i går bort del 2!.

Helgen som har vært nå er ganske spesiell for meg.

Nå skrev jeg først 1 innlegg kun om min kjære tante. Men jeg har også en bestevenninne som har gått bort for 6 år siden.

Også har jeg en annen venninne som det er 2 år siden har gått bort. Det er ufattelig vondt og trist og miste noen du er glad i, noen som betyr noe for deg og sist men ikke minst er på din egen alder.

Verden er rett og slett urettferdig, unge mennesker skal ikke gå bort i ung alder, det skulle ikke vært lov!. Siden 2012 så har jeg mistet borti mot 15 stykker, og det er alt for mange.

Har mistet de til forskjellige ting, men uansett hva så betyr de like mye for meg!.

Savnet vill alltid være like stort, med tiden som kommer.

Dette er gravsteinen til beste venninna mi.

Dette er gravsteinen til en venninne.

Har ikke fått vært oppe og besøkt kompisen min enda, men han har fått gravstein og jeg gleder meg til og se ossen den har blitt.

 

Detter en minne tatovering jeg skal ta i morgen for bestevenninna mi og kompisen min, det er noe jeg gleder meg til.

Endelig kan jeg bære de med meg resten av livet, ikke bare i hjerte men også på kroppen min!.

Når en du er glad i går bort!.

Helgen som har vært nå er ganske spesiell for meg, for i 1012 så gikk min kjære tante bort.

Den hendelsen og det som skjedde den kvelden/natta er noe jeg aldri vill glemme. Natt til 4 mars 2012 var tante på jobb som vanlig, hun jobbet som dørvakt på ett utested.

Det som skjedde den kvelden var en full mann som ble nektet inngang fordi han var for full, så han ble stående der og krangle for å komme inn, men han gikk til slutt, seinere på kvelden kom han tilbake med en 1/2 fra ett annet utested, og ble nektet inngang nok en gang, fordi han hadde med seg medbrakt alkohol fra et annet utsted, men også fordi han var overstadig beruset.

Dette fant ikke han seg i og begynte da og ty til vold, noe som førte til at min kjære tante er død i dag. Tiden som gikk så fulgte jeg 3-4 rettsaker, men det gikk dessverre ikke vår vei. Det er ufattelig trist og uforglemmelig det som skjedde den natten, det har brent seg fast i hode mitt.

Så nå i dag er det 7 år siden denne hendelsen skjedde og tante ble borte, savnet er like stort i dag som det var den natten og det går ikke 1 dag uten at jeg tenker på henne!.

Og miste noen som står deg så nært å som du er glad i det gjør ufattelig vondt. Det føles som verden stopper opp, men heldig hvis 7 år etter har jeg endelig klart og kommet meg videre og fått orden på livet mitt, dele hvis værtfall, men tante vill aldri bli glemt.

Gravsteinen til tante og bilde ved siden av er minne tatovering jeg tok en liten stund etter hennes bortgang!. Så hun er alltid med meg.

 

Valentine`s Day!.

Hei dere 🙂

I går var det Valentine`s Day og den feiret jeg med min fantastiske bestevenn og kjæreste<3!.

Jeg elsker sånne dager der man kan gjøre noe ekstra stas, men det trenger ikke være en spesiell dag heller.

Det og gjøre noe ekstra for en person som betyr mye for deg, det er alltid like koselig, og det trenger ikke være dyrt heller. Det er jo veldig opp og ned hva man ønsker og gjøre.

Noen ganger kan jeg få en impulsiv handling som gjør at jeg bruker masse penger.

Men i år var jeg ganske flink, jeg bakte bare en kake og skrev et kort til han, noe han satte utrolig stor pris på, så vi koste oss med kake og film på sofaen i går.

Det er utrolig deilig og bare ha en avslappende dag sammen med den personen som betyr alt for deg!. Jeg stor koste meg med min kjære i går, spesielt når jeg fikk velge film, for det ble romantisk film.

Min kjæreste er ikke så fan av romantiske filmer, så det er første gang vi har sett det sammen, så jeg var litt ekstra grei og fant en romantisk komedie, så det ikke skulle bli så ille for han.

Men alt i alt så stor koste vi oss.

Dette er kaken jeg baket i går, den smakte utrolig godt og jeg var ikke alene om å mene det.

Det nederste bilde er fra i fjord, men vi ender som regel alltid opp sånn at han sovner oppå meg.

Men vi koser oss veldig masse sammen og det er det viktigste. Kjærligheten er vi flinke til å pleie å gi hverandre hver dag.

 

 

Min hverdag for tiden :)

Hei dere:)

Her har dere ett lite innblikk i hva som skjer i hverdagen min for tiden:).

Jeg har ikke vært så aktiv og flink i det siste, men det har sine grunner:)

Jeg føler jeg har fått litt skrive sperre, men samtidig så er det en del ting som skjer, så tenkte dele det med dere :).

Hverdagen min nå består av psykolog time 1 gang i uka, der jobber vi med mentaliseringsbasert terapi sånn at jeg skal være klar til gruppe-behandling.

Jeg har blitt henvist til en del plasser, så jeg venter på innkalling, så tenkte dele det med dere:).

  • Skal inn på sykehuset til uriolog.
  • Jeg skal ta CT/MR av nakken og hode.
  • Jeg skal inn til psykomotorisk fysioterapi igjen.
  • Jeg skal ha møte denne uka med nav og psykologen.
  • Jeg venter på time med overlegen på dps.
  • Jeg venter på møte med spesialist psykologen min.
  • Jeg venter på innkalling til møte med saksbehandleren min i kommunen i forhold til bo-veileder.

Så det er en del ting som skjer, men jeg kan ikke gjøre noe annet enn og vente. En del av de tingene går fint, men jeg gruer meg til sykehuset og ct/mr av nakken og hode, men kjenner det skal bli godt og få svar på hvorfor jeg sliter så ekstremt mye med hodepinen, jeg har slitt i 6 år som jeg kan huske med hodepine.

Jeg gleder meg til å få svar angående hodepinen og jeg håper så inderlig at det er noe de kan gjøre noe med, sånn at jeg kan bli bedre, for hodepine 24/7 hver dag men intense smerter er et H******* noen ganger og jeg er møkk lei!

Oppå alt dette så sliter jeg fremdeles med søvnen, den er ett mareritt om dagen.

Men ingen ting, stopper meg i og få frem et smil:).

 

Når den tar over kroppen din:)

Hei mine kjære lesere 🙂

Jeg har vært litt fra værende her i det siste, og mye av det er fordi hode kverner i tanker 24/7. Det får jeg ikke styrt, og det er noe som irriterer meg veldig hver eneste dag.

Jeg har så mye jeg vill få ned, men kroppen har stoppet opp, jeg har ligget på sofaen i over 1 uke. Jeg har vært syk, men jeg har også falt ett steg tilbake som fører til at jeg går med en del indre uro konstant og er kjempe deprimert for tiden.

Det er bare mørke tanker som :

  • Jeg er ikke bra nok.
  • Jeg er ikke verdt noen ting.
  • Jeg fortjener ikke å ha det bra.
  • Jeg fortjener ikke leve.
  • Jeg fortjener ikke de positive tingene som har skjedd det siste 1/2 året.

Så jeg er tilbake der jeg var før jeg startet på medisinene i starten av Desember. Det var noe jeg fryktet aller mest at akkurat dette skulle skje, og det har skjedd, men jeg jobber i herdig med og komme meg opp og i bedre humør. Så jeg håper at jeg kanskje kan få noen svar i morgen hos psykologen.

Jeg har slitt med depresjon i over 6 år. Og under utredningen på personlighetsforstyrrelsen jeg hadde så fremstod depresjonen min som alvorlig.

Men psykologen var ikke bekymra og det plager meg enda at hun kunne sitte og si det. Men heldig hvis har det endret seg nå og ført til at jeg skal ha en time med overlegen på dps om depresjonen min og medisinene mine. Så jeg håper ikke jeg må vente lenge på den timen.

Men får prøve og smile med det lille smilet jeg har, og prøve å tenke på de positive tingene som jeg har klart det siste 1/2 året.

 

 

 

 

Det kverner innvendig!.

Hei igjen:)

Det er en liten stund siden sist jeg har vært her inne nå, det er ulike årsaker til det.

Men jeg har tenkt og dele noen av de etter vært. Jeg har bare ikke helt klart og fått ned noen innlegg, men jeg tenkte å prøve på det i helgen, for nå har ting fått roet seg litt ned.

Nå for tiden så strømmer det en del tanker i hode og følelser innvendig. Og jeg klarer ikke helt og plassere alt sammen, men jeg håper at jeg klarer det med tiden.

Forje torsdag så hadde jeg min nest siste for-gruppe og da fikk vi en dårlig nyhet, og det var at de har ikke nok ressurser på dps så de måtte kutte ned på gruppebehandlingen og slå sammen 2 grupper. Så nå har de bare 2 grupper og ikke 3, noe som er veldig synd.

For det gjør at de andre som jeg gikk i for-gruppe med å meg må vente opp til 1 år, kanskje lenger, før vi kommer inn i videre behandling.

Og det første jeg tenkte når den beskjeden kom var hva skjer nå?

Men sammen med behandleren min så har vi funnet en løsning på det hele. Og det er at vi skal løse de tingene vi allerede holder på med nå.

Så får vi se hvor langt vi kommer 🙂

Jeg tar det rolig og tar en dag av gangen og nyter den gode perioden min fremdeles, men det føles ut som jeg har klart å lande litt, fra det høye nivået jeg har vært på siden 6 desember!.

På siste gruppe time i dag, så bakte jeg kake og lagde et kort med noen fine ord på. Det var noe de andre satte veldig pris på, det kommer ett eget innlegg om det :).

 

Delmål :)

Hei og velkommen tilbake 🙂

jeg har fått ut noen få innlegg i romjulen og fortalt litt forskjellig om ossen julen var.

Nå tenkte jeg og ta dere med til mine små delmål som jeg så smått har begynt for det nye året :).

Jeg tenker det er viktig når du har hatt ett turbulent start på live og vært igjennom mye.

Så kommer det et punkt der du faktisk må ta ett valg, og ditt har jeg kommet i dag. Nå er jeg 26 år og på godt vei inn i det voksen livet.

Så hvis jeg skal komme videre,så må jeg lære meg og gi slipp på gamle ting og det vonde, for det hjelper ikke holde fast ved det gamle og leve på det hele livet, jeg syns det er skummelt, jeg aner ikke hva jeg har bydd meg ut på, men jeg har funnet trua på meg selv sånn halvveis i dette her. Og når du først har funnet trua så gjelder det og sette opp noen delmål.

Jeg har ikke 100% fått satt meg mange delmål, men det vill ikke hjelpe og ha mange på en gang da blir det fort rot. Så jeg har valgt og sette fokus på noen få, og de jeg har startet med kommer under her.

  • Fokusere 100% på den nye behandlingen.
  • Jeg har startet og trene og sammen med dette har jeg valgt og endre litt på kostholde.
  • Prøve og bli flinkere til å skrive litt mer innlegg om gangen til bloggen.
  • Bli flinkere til og sette mer pris på det positive jeg har i live mitt.
  • Lære meg selv og ikke bli revet med og bli påvirket av andre.

Jeg tenker det er viktig og stoppe opp litt og kjenne litt på den positive endringen i live ditt.

 

 

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no