Den indre kamp

Det er en indre kamp hver dag for å klare og holde seg oppe og ikke føle bunn. Jeg har jo da tilbake vennende depresjon, og for meg så er det en daglig kamp.

Det og slite med depresjon er jo ikke noe moro uansett hvilken grad man har.

Jeg har nok sikkert hatt dette med meg hele livet og i tiden jeg har vokst opp, men den har kommet mye sterkere frem nå, enn tidligere og så langt som jeg kan huske, for meg så føles det ut som jeg kjemper en indre kamp daglig med depresjonen min, fordi jeg føler jeg er:

  • Trist og lei hele tiden.
  • Nedstemt på innsiden.
  • Ser ingen mening med livet.
  • Klarer ikke se for meg fremtiden.
  • Klarer ikke ta til meg komplimenter.
  • Klarer ikke kjenne på glede eller kjærlighet.

Det er bare litt av ossen jeg har det på innsiden og føler det på innsiden hver eneste dag. Som nevnt tidligere så har jeg hatt en veldig turbulent oppvekst og den har innebært veldig mye vondt, veldig mye smerte, lite nærhet, glede og kjærlighet. Så det er nok mye av grunnen til at jeg sliter med depresjon i dag.

Jeg klarer bare og huske tilbake fra da jeg var 13-14 år, alt bak det er veldig blankt for meg, husker noen få ting, men ellers ingen ting, og jeg startet jo da med selvskading i en alder av 13-14 år ca og i dag er jeg 26 år, og har fremdeles noen tilbakefall på den biten.

Men prøver hver eneste dag og tenke positivt og si til meg selv at det vil bli bedre.

Jeg både kjenner og føler veldig ofte på innsiden at:

  • Det er min skyld.
  • At det ville vært bedre uten meg.
  • At jeg er til bry og tar mye plass.
  • At jeg ikke betyr noe.
  • At ingen er glad i meg.

Men innerst inne så vet jeg også at alt er ikke min feil, ting som har skjedd, har skjedd for en grunn, og langt tilbake finnes det sikkert en forklaring, og det er noe jeg spør meg selv om hver dag, finnes det noe forklaring på hvorfor ting er som de er og hvorfor ting har skjedd? men det er ett svar jeg ALDRI vill få.

Så jeg har bestemt meg for å prøve og legge fortiden bak meg, selv om det er der jeg føler at jeg lever mest, men da vill jeg aldri komme fremover, så noen ganger må jeg putte på meg en mask kjempe videre, uansett hvor smertefullt det er til tider.

Men noen ganger er det også godt og gjemme seg i mørket og pakke seg inn i dyna og slippe løs hele bomba inni deg.

Husk å ta vare på DEG selv, du er verdt like mye som de rundt deg, kjemp for deg selv!.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no