Detta er litt om min angst
Jeg har slitt med angst i 6 år som jeg kan huske.
Og tidligere så har jeg ikke klart og kjenne så på angsten fordi jeg sleit veldig med depresjon, noe som førte til at jeg ikke helt viste hva som skjedde på innsiden av kroppen, hadde mye indre uro, men var mer deprimert over lengre tid.
De psykiske plagene som jeg sitter med i dag kommer av ett dumt valg jeg tok for 6 år siden.
- Det valget jeg tok var feilmiljø.
Og det har ført til at mine psykiske plager og diagnosene jeg har i dag, har kommet mer frem. Det er selvfølgelig trist og vondt og tenke på at det måte gå den veien før jeg fikk hjelp, men man lærer så lenge enn lever.
- Det sier jeg til meg selv den dag i dag.
Så angsten min den er veldig slitsom, spesielt når den er så mye av og på.
Noen ganger kommer den bare plutselig, å det kan skje når jeg er ute, når jeg sitter på buss, og da pleier jeg som regel og gå av for jeg klarer ikke fullføre turen, og må vente på neste buss. Det hender jeg tar på en maske og biter tenna sammen.
Men det fører til at jeg er helt slått ut når jeg kommer hjem, noe som tapper meg for energi. Men jeg prøver og gjøre det jeg kan for å takle angsten på sitt verste.
Fordi jeg ønsker og mestre den og ikke la den ta overhånd.
- Jeg skal ikke la meg knekke.
- Mine diagnoser skal ikke få ta overhånd.
