Negative tanker, jeg føler aldri forsvinner.

Den følelsen når du sitter med negative tanker, som aldri forsvinner uansett hvor hardt du prøver.

  • Jeg er ikke bra nok.
  • Jeg skjønner ikke hva jeg gjør i denne verden, der ingen liker meg.
  • Det er ingen som vill være med meg.
  • jeg er bare til bry for alle rundt meg.
  • Alt jeg gjør blir bare feil.

Jeg jobber hver eneste dag med meg selv og prøver og si til meg selv at jeg er bra nok. Det og føle og tenke så mye rart om seg selv er ikke uvanlig når man sliter psykisk, men jeg lurer stadig på hvorfor det er sånn? Jeg tror nok at det ligger mye press inn under dette i forhold til samfunnet og de rundt oss, det er ikke til å legge skjul på at det er mye press i dagens samfunn om utseende, hva som er best og hva en må ha for og bli godtatt.

Mine tanker rundt det er blanda, for en side av meg tenker, jeg blåser i hva du har og hvordan du ser ut, og en annen side av meg blåser ikke i det, men det går igjen på sjalusien min at jeg ofte kan virke sjalu fordi jeg skulle ønske jeg var annerledes, eller så annerledes ut, men samtidig så er jeg takknemlig og glad for at jeg er den jeg er, fordi det finnes bare EN, og det er meg.

 

Jeg tror det er viktig og sette fokus rettet mot DEG selv og det du har, isteden for og bry seg om hva alle andre har.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no